Håvard rørte oss til tårer!

Det er søndag 7. februar. Klokken nærmer seg 11.30 og det er oppmøte i Farrishallen for Larvik Turn G12. Ikke altfor tidlig, men tidlig nok for gutter som har vært sammen utover fredagskvelden på håndball-LAN oppe på Lovisenlund. Spente gutter skal til Skien for å spille mot Herkules. Og mest spent er kanskje Håvard? Den ivrige treneren hans har på forhånd annonsert på Facebook at dette kan komme til å bli kampen hvor Håvard får sitt første mål i obligatorisk kamp. Tenk om Håvard kunne sparke han i leggen, da hadde han gjort det... kanskje...

For Håvard virker litt brydd. Kanskje han rett og slett ikke synes noe om slikt press fra treneren? Han har spilt håndball noen sesonger og står igjen som den siste til å få dette forløsende førstemålet. Få hull på byllen. Alle som har trent med den blide gutten fra Hagalia, vet at han har følt på det. Og alle har sett at han møter motivert på så å si alle treninger. Han er blant de gutta som har best treningsfremmøte. Både på de fysiske treningsøktene og på håndballøktene. Og han gir av seg selv hele tiden. Bruker tiden før treningene til å spørre trenerne ut om triks og råd. Og ønsker tilbakemeldinger på uttallige skuddforsøk før treningen er i gang. Håvard viser på alle måter at nå er det snart hans tur. Men i det siste har han også synliggjort litt frustrasjon. Kastet ballen i gulvet og tatt seg en hvilepause i garderoben. Kanskje har frustrasjon vært forankret i dette ene fordømte og forløsende målet?

Det er uansett ikke så vanskelig å forstå en slik frustrasjon. Når alle lagkameratene har scoret. Mens marginene ikke har vært med muntrasjonskaren der oppe fra kanten av Vestmarka. At laget han spiller på vinner de fleste kampene gjør det kanskje ikke enklere. Samme laget har spilt finaler i alle cupene de har deltatt i. Laget er på mange måter et vinnerlag. Og selv om Håvard er en svært viktig del av laget, både i kamp, på trening og i sosiale sammenkomster, mangler det ene målet! Det som sidestiller alle gutta!

Gjennom flere sesonger han han trent tilsammen over 200 treningsøkter! Tohundre treningsøkter! Han har spilt mange kamper og spilt mange cuper. Han har sett noen av lagkameratene score flere mål i en kamp enn Håvard har tort å tenke på at han kan score i en hel sesong. I alle fall ennå... Han har hørt alle de andre spillerne på laget heie han frem mot det ene målet som skal forløse alle de andre som kommer etterpå. Han har kjent på egen skuffelse når muligheten har vært der og målet allikevel ikke har kommet. Han har møtt blikket til de andre spillerne som mer enn noe unner han målet. De som står på benken og heier, de som ønsker så inderlig at lagkameraten skal få det de alle vet, gjennom egen erfaring, gjør så inderlig godt. Det å scoret det første målet i sin håndballkarriere. For alle vet at det kommer flere, når det første er på plass. Det målet er en større barriere enn vi voksne kan forestille oss.

Det er oppvarming. Treneren har bestemt seg. Håvard skal få ta alle straffene i dag. Uansett hvordan vi ligger an. Håvard vet ikke det ennå. Han varmer opp med de andre gutta. Gjør seg klar til det som kanskje, kanskje, kan bli noe stort for gladgutten.

Såååå... 10 minutter ut i første omgang. Strafffeeeee!!! Wow. Spennende. Håvard har tatt straffe før uten å score. Men... Nå... kan det skje! Håvard gjør seg klar. Skyter og scorerer! Jaaaaaaa!!!! Og helt fantastisk.... MEN, nei!???!!! Dommeren har ikke blåst. Straffen må tas om igjen. Håvard gjør seg klar igjen. Denne gangen velger han å lobbe. Neeeeiii.... i tverrliggeren. Hvor uheldig går det ann å være? Skal det allikevel ikke bli den store dagen?

Så en frispilling på strek. Inn til Håvard som har spilt på streken i noen kamper nå. Tidligere har det mest vært på kanten. Kan det bli et spillemål? Håvard har de siste uker virkelig fått styrke i skuddet. Det har vi sett gjentatte ganger på trening. Klarer han å snu seg før noen stopper han? Klarer han å lure målvakten? Kan han??? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa!!!! Det kan han - Håvard scorer sitt første fantastiske mål. Et herlig spillemål. Og gutta på benken er ikke til å holde igjen. De flyr ut på banen under spillets gang. Alle vil hylle lagets kanskje største spiller. Trenerne må dra de tilbake på benken og forklare både dommer og sekretariat hva som har skjedd. Til stor forståelse fra de som skal passe på at alt går riktig for seg.

Håvard løper lykkelig og glad hjem i forsvar med gledestårer rennene ned over kinnene. Treneren tørker bort tårene før noen ser dem... altså trenerens tårer. Foreldrene på tribunen måtte forklare motstanderens foreldre hvorfor "det tok av" også hos dem. Og alle, både lagkamerater og foreldre, hadde bare lyst til å "knusekose" Håvard. Dette var stort for målscoreren, men jammen ser det ut til at det var tett på like stort for lagkamerater og tilstedeværende foreldre. Rykter fra tribunen forteller rørende historier om pappan's reaksjon også... altså Håvards pappa.

Tiden inn mot pausen ble lang. Men da dommeren endelig blåste av, løper lagkameratene ut og henter han på gullstol inn i garderoben. Helten skal feires selv om kampen ikke er ferdig. Dette er stort for Håvard og nok en gang kommer det gledestårer rennende ned kinnene til dagens store gutt!

At han scoret ennå et fantastisk mål i andre omgang, bekrefter nettopp myten om det forløsende førstemålet... Håvard er endelig en målscorer. En 2-målscorer til og med. I samme kamp! Da var det bare på sin plass at resten av lagkameratene hyllet han med "dåp" i dusjen. Med både drakt og sko fremdels inntakt blir han hyllet av "sine".

Noen sier at man ikke har sett tilsvarende følelsesfulle scener siden gutta vant sin første turnering på Hamar. Der alle de gode Oslo-lagene deltok.

Det som uansett er et faktum - Håvard er en målscorer. En 2-målsscorer. Og snart kommer det flere. Mange flere! For det kommer ikke til å gå 200 treningsøkter til neste scoring! Det garanterer treneren!

#LarvikTurn #Førstemålet #Vinner #Håndballergøy #gøyogmoro #Håvard