De største idrettsprestasjonene har du sannsynligvis ikke hørt om!

Historien om Herman Nissen-Sollie er av dem, Det er ikke historien om OL-gull, VM-gull eller NM-gull for den saks skyld. Det skulle forresten bare mangle, han er jo bare 12-år gammel. Idrettsprestasjon hans er allikevel langt viktigere og langt mer imponerende enn det man kan oppnå i store mesterskap. Hans prestasjon er at han i det hele tatt driver med idrett!

Tenk det at du er liten. Du er 2,5 år og du får beskjed om at disse «sprikeskinnene» vi tar på deg nå, de skal sitte på i 3 år. Du vet, slike skinner som du har sett på noen ytterst få små barn. Slike som gjør at de ser veldig «hjulbente» ut. Slike «skinner» som skyver bena ca. 20 centimeter fra hverandre. Som liten gutt hadde Herman store utfordringer med bare det å gå. Og legene stilte stadige feildiagnoser. Derfor fant de ikke ut det som var Hermans virkelige problem. Først trodde de at de hadde funnet ut av problemene. Og det var da Herman måtte gå med slike «skinner». I hele 3 år (!). Fra han var 2,5 år til han var 5,5 år. Og trodde du kanskje at skinnene var noe man bare brukte på dagtid? Nei, slik var det ikke for Herman. Også om natten måtte den tapre unge gutten innfinne seg med de krevende skinnene.

Mamma Tove kan fortelle om mange utfordringer knyttet til det. Ikke minst at Herman til stadighet falt ut av sengen på nattestid. Det var selvsagt tøffe tider for den lille familien. Den som allikevel så ut til å ta det hele med stor ro, var hovedpersonen selv, godeste Herman. Akkurat slik vi har lært han å kjenne på håndballen. En standhaftig, rolig og stille gutt med stort pågangsmot.

Men du har kanskje ikke hørt om han? De fleste har jo naturlig nok ikke det. Noen som imidlertid kjenner han godt er lagkameratene på Larvik Turns G12-lag. Og de gutta vet at det koster litt ekstra hver gang den blide Frostvedtgutten tar på seg treningstøyet for å spille håndball. Gjennom Herman lærer de at det viktigste ikke alltid er å vinne – men å kunne delta!

Kanskje lurer du på hva som virkelig var Hermans utfordring? Vel, etter 3 år med «sprikeskinne» fikk den lille gutten beskjed om at nå skulle skinnene av og nå gikk alt så mye bedre. Mamma Tove, var skeptisk. Det var ingenting som fortalte henne at Herman snart var frisk. Tvert imot. Hun opplevde situasjon som verre og mer frustrerende nå enn før. Ting var ikke som det skulle være. Heldigvis klarte Tove å få en ny leges vurdering. Først da ble Hermans virkelige problem avdekket. Han hadde en hofte som hadde smuldret opp helt fra han var liten. Og nå var hele hoften ute av ledd. 5,5 år gammel måtte Herman foreta en stor hofteoperasjon. Kirurgene måtte skjære over lårbenet for å få hoftekula inn i hofteskålen. Og vår svært så unge håndballkollega måtte starte på en lang restitusjon, bare den første av flere skulle det vise seg. Den startet med 12 uker i rullestol før han sakte, men bestemt klarte å ta seg tilbake på bena igjen.

Sommeren 2014 var Herman 11 år og nok en stor operasjon stod for døren. Målet denne gangen var å «rette opp» noen «skjevheter» slik han bl.a. ikke skulle slite ut kneet. Og med skruer skrudd inn i skjelettet for å hjelpe med bedre bevegelighet, startet han en ny lang rehabilitering for å komme på idrettsbanen igjen. Og som sist starte det også denne gangen med uker i rullestol, før han fikk forsiktig lov til å belaste benet godt avlastet av krykker.

Herman som den gang var bare 11 år gammel trente seg opp igjen. Og startet opp med både håndball og fotball. Fremdeles med det ene benet noen centimeter kortere enn det andre. Uten at det hemmer han nevneverdig som lagets målvakt. I alle fall ikke om vi skal måle etter prestasjonene. Han har bygget opp skoene slik at det kompenserer mye for høydeforskjellen.

- Herman er en som aldri gir seg, forteller lag- og klassekamerat Bo. Både han, Jonas, Noah, Linus og Erlend spiller håndball og går i skoleklassen til Herman. – Herman er utrolig snill og en veldig god venn forteller Noah. Erlend synes at Herman er veldig morsom også.

Men de vet at det kreves litt ekstra av Herman for å delta i de samme aktivitetene. Og de vet at Herman står foran en ny stor utfordring. Han skal gjennom en ny stor operasjon ganske snart. Det blir en gang før sommeren.

- Jeg skal stoppe veksten i venstrebenet slik at ikke høydeforskjellen blir for stor mellom de to bena mine, forklarer tøffingen selv. Mamma og jeg hadde et valg om å forlenge det ene benet eller stoppe veksten i det andre. De står ovenfor tøffere valg enn de fleste mamma Tove og «lille» Herman.

- Vi er blitt fortalt at det vil være mindre smerter knyttet til denne måten å løse «skjevhetene» på, forteller Herman tappert. Og derfor har vi valgt å gjøre det på den måten.

- Etter operasjon blir det nok bare gitarspilling en stund, ler han. Og det er nok lurt. Han er aktiv til tross for sitt handikapp. Håndball, gitarspilling, sykling og fotball krever alle tid av Herman i løpet av en uke.

Han vet godt hva han skal bli når han blir stor. – Da skal jeg bli fotballagent, forklarer han. Og skal vi tror hans kamerater, så blir han det han bestemmer seg for.

- Herman kommer til å bli noe stort, forklarer Noah. Han får til det han vil. Det har han jo allerede bevist både på håndball- og fotballbanen.

Og det tror vi også. Kanskje han også får med seg noen OL-, VM eller NM-gull på veien? En ting er i alle fall helt sikkert – Herman historie er et manifest på at det viktigste er ikke alltid å vinne, men å kunne delta!

Om han gruer seg til operasjon? - Neeei, han trekker litt på det. Denne operasjon er ikke så risikofylt som de andre. Så jeg er ikke så nervøs nå, forteller lagets tøffing!

Alle lagkameratene hans ønsker han masse lykke til og de håper at han kommer gjennom sin tredje store restitusjonsperiode i en alder av kun 12-år, slik at han igjen blir å finne på håndballparketten. Masse fordi han er en god målvakt, mest fordi han er en fantastisk kamerat! Skole- og lagkamerat!

#LarvikTurn #G2003 #Håndballergøy #Herman #Nissen #Sollie #ltgutta #LT #Farrishallen