Sondre Jølberg: -Toppscoreren som helst vil gjøre andre gode!
- Bjørn-Gunnar Bruun Hansen
- 20. apr. 2016
- 4 min lesing
Han er et håndballtalent noe helt utenom det «vanlige», Sondre Jølberg. Og oftest scorer han mer enn halvparten av lagets mål. Skal du allikevel se han «hoppende glad», da må du følge med når han spiller andre gode. For egne prestasjoner feires med et ganske så beskjedent kroppsspråk. Ser du han derimot spille fri en lagkamerat eller få til innøvde kombinasjoner med flere kamerater involvert? Ja, først da kan du se hvor «hoppende glad» han faktisk kan bli.

- Jeg synes håndball er som morsomst når vi er flere involvert i scoringer, forteller han. Og spesielt når vi får til kombinasjoner som vi har trent på, forklarer han videre. Det sier mye om storscoreren. Eller rettere sagt om lagspilleren Sondre. For selv om de fleste som ser han spille kamp naturlig nok kan komme til å definere han som storscoreren Sondre, er han først og fremst lagspilleren Sondre for oss som er i laget.
Den beste siden av lagspilleren Sondre ser du imidlertid ikke på målscorer eller assisttabellen. Sondres bidrag til å utvikle hele gruppas kultur, og da ikke bare treningskulturen, er formidabel. Hans evne til å glede seg høylytt over andres prestasjoner stopper ikke med de scoringene han selv er involvert i. Når storscoreren ser noen andre score karrièrens første eller andre mål, heier han med og husker tilbake til sine første mål. Han vet at dette betyr mye for sine lagkamerater, for han husker fremdeles sine første. Og selv om han har scoret både 8, 10 og kanskje 12 mål nå, lar han lagkameraten få full oppmerksomhet i garderoben. Vel vitende om hva det betyr for den som scorer sine første mål. Det er ikke alle lag forunt å ha enere på laget som så sjenerøst deler på oppmerksomheten. Men nettopp det at lagets beste spillere, med Sondre i spissen, villig vekk byr på dette «rommet», gjør at det er mange som finner sin mestringsarena i Larvik Turn G12 og G13 - uansett ferdighetsnivå. Lagspilleren Sondre er vesentlig bedre enn storscoreren Sondre. Og det sier ikke lite.

- Håndball er veldig gøy, forteller Sondre. Jeg har prøvd både dansing, fotball og ski. Men håndball fenget meg etter bare 20 minutter. Det var mamma som tok meg med på test-trening i Farrishallen, forklarer han. Og etter 20 minutter sprang jeg bort til henne og sa at dette skulle jeg fortsette med. Her er alle så gode mot hverandre. Og siden har han ikke sett seg tilbake. Og hva tror du var viktigste faktor for at Sondre ville spille håndball videre? Ja, selvsagt. Vennskap. Her virket det til å være så mange gode kamerater. Og så ble han tatt så godt imot av de andre gutta at han trivdes umiddelbart.
Men håndballkarrieren startet litt før det. Det var noen spesielle hendelser som fikk håndballfibrene til den tidligere håndballspilleren og nå mammaen Anette Jølberg til å bli ettertenksom. Først var det en episode på badestranden i Syden. Pappa og Sondre var ute i vannet og lekte med badeball. Sondre smeller av det han kan (og det vet vi jo er noen kilometer i timen…) og treffer pappa i brystet. Kåres reaksjon? Snurt og lei, spaserer han opp på land i protest. Dette syntes han ikke var noe gøy. Men andre i familien tenkte annerledes om den episoden. Så var det en tur på Mølen. Sondre plukker opp en stein og sender den ut av synsrekkevidde med den største selvfølgelighet. Da ble det bestemt. Anette ville ta Sondre med på prøvetrening i Farrishallen. En lykkens badeball og spasertur kan man vel trykt konstatere i etterkant!
- Pappa protesterte vilt til håndball, husker Sondre. Han sa at han aldri ville bli med inn å sitte i idrettshaller. Det der måtte Anette ta seg av. Han skulle være ute i naturen, små-ler Sondre. Han påstod at det var frisk natur som gjaldt og ikke innsiden av fylkets håndballhaller, kommer det lattermildt.
Ja, folkens det er samme Kåre Jølberg vi snakker om. Ypperstepresten i foreldre-håndball-heie-gjengen. Han som drar i gang koret. Som hopper opp og ned nærmest som en «gladkristen» som endelig har funnet sin religion. Akkurat den Kåre Jølberg startet sin håndballkarriere med å nekte å bli med Sondre på treninger og kamper…!

Og det leder oss til nye spennende spørsmål til Sondre. Hvordan var pappa som skipappa? Før han svarer begynner Sondre å le. Hele ansiktet sprekker opp i et varmt smil. «Journalisten» skjønner at det er nye gullkorn på vei og gleder seg. – Når han var og heiet var det andre voksne som måtte komme å si ifra til han at det bare var barneidrett, kommer det lattermildt. Det er tydelig at Sondre ikke har tatt «skade», men snarere ser humoren i det hele. Pappa her et kjempestor engasjement, forklarer han. Et engasjement Sondre setter stor pris på.
Sondre er tydelig på at all støtte og oppbakking han får av både mamma og pappa er viktig og betyr mye for han. – De støtter meg i alt. Det gjør meg trygg, skryter han. Og konfrontert med Sondres beskrivelser av sin skipappa ler Kåre høyt på sitt lune og energiske vis på en gang. – Ja, det tok litt av, forklarer han. Nettopp. Det er den Kåre vi kjenner bedre enn han som ikke skulle inn i håndballhaller! Det tar litt av. Men alltid i en innpakning som stråler av positivitet, energi og fairplay. Skal vi tro Sondre var nok ski-Kåre en smule eller to mer høylytt og heiende enn håndball-Kåre, så da vet vi at det er et forbedringspotensiale. Det er bare å hjelpe han å ta det ut.
Og når Kåre forsøker seg på håndballråd til Sondre? Nok en gang ser vi ansiktet til lagspilleren sprekke opp i et stort smil. He, he, starter han. Da har han hørt det fra mamma eller noen andre. Håndball har han ikke greie på, fastslår den hardtskytende lagspilleren.
Sondre forteller at han gleder seg til hver trening. Han har hele tiden lyst til å bli bedre. Og han har veldig lyst til å forsøke å bli håndballproff. Skulle han ikke lykkes må Kåre finne andre til å ta opp advokatpraksisen, for Sondre vil heller bli brannmann eller dataingeniør.
Og når vi spør lillesøster Celine om Sondre forteller hun oss raskt hvor stolt hun er av Sondre. Og Cecline drømmer om at hun om ikke så lenge skal score de samme målene som storebror så «enkelt» setter inn. Og da smetter storebror rask til; - Det kommer hun til å klare også!
De har tro på hverandre i familien Jølberg!
Comments