Jacob går i sine fars stolte håndballfotspor!

Det er stolte håndballtradisjoner i Jacobs gener. Ja, faktisk langt stoltere enn Jacob selv var klar over. Da LTguttas «journalist» skulle komme på besøk, ba han om å få se Oles «scrapbook». Utklippsboken fra gamle dager. Fra den gang hvor Ole Lennart herjet håndballparketten på Notodden og senere i Larvik. Vi ville helt til «røttene» i Jacobs håndballgener. Men tenk dere det - for å finne boken måtte Heidi på loftet og lete!

Og ikke nok med det, da boken ble funnet frem var dette første gangen Jacob fikk se noen av pappaens håndballbravader fra «gamle dager». Og det er imponerende saker. Og litt morsomt. At også Heidi, Jacobs mamma, har fortid som habil håndballspiller viser hvilke fantastiske forutsetninger Jacob er født med. Riktig nok spilte mammaen i stripete drakter på Torstrand. Men det har Jacob alt tilgitt mammaen sin, han er raus mot sine egne. At vi senere skal avsløre noen hemmeligheter om pappaen, som også forklarer mer av sønn. Det er det bare å glede seg til senere i dette innlegget.

Alle som ser Jacob spille håndball legger raskt merke til at han har noen ekstremferdigheter i sitt spill. Blant annet har en et temposkifte vi ikke har sett noen 12-åringer gjøre etter han. Når han setter inn taktskiftet, da er det ingen som tar han igjen. Får han først skulderen forbi forsvarsspilleren, er det så godt som mål. En annen slik ekstremferdighet er hans forsvarsspill. Et utrolig raskt fotarbeid og en «stå-på-vilje» av det helt ekstraordinære, gjør at han klarer å stoppe håndballspillere som er dobbelt så store som han selv. Og det stopper ikke der. Grunnskuddet fra gulvet er «beryktet» blant alle vaktmestre i alle haller vi spiller. For Jacob er ikke «skyggeredd». Han fyrer av når motstanderen (og tidvis egne lagledere også) minst aner det. Med en teknikk som gir skuddet en forrykende styrke. Så langt smeller det litt for ofte i stengene. Men Jacob har den mentale ferdigheten at han hele tiden tør prøve. Og det er viktig. Vi må tørre å gjøre feil om vi skal lykkes. At han i tillegg har «klisterhjerne» hva kommer til håndballtrekk og mer enn gjerne deler av sine kunnskaper til lagvenner, det forteller mye om hans spilleforståelse.

- Både mamma og pappa ville at jeg skulle begynne å spille håndball, forklarer han når vi lurer på hva som fikk han til å starte med idretten. - Jeg var villig til å gi det 2 uker, ler han vel vitende om at han nå har spilt mer enn 2 år. Før håndballen var det fotball, judo og paintball som var de største fritidsaktiviteter. – Jeg liker å utforske nye ting og å ha det gøy med venner. Og det har jeg på håndballen. Så jeg trives veldig godt.

Men en utfordring er det. – Ja, jeg liker ikke å bli korrigert av pappa når han er trener. Det blir liksom ikke en trener på ordentlig, forklarer han. Men så kommer det en stor innrømmelse. – Det var moro å se de mange oppslagene i utklippsboka til pappa. Og ja, jeg er litt stolt av han, innrømmer han modig. Kanskje blir det litt enklere å motta instruksjoner fra «pappa» fremover? Nå som han har sett hvor god pappa engang var?

Han er flere innrømmelser å komme med, tøffe Jacob. – Jeg har en veldig tålmodig pappa. Eller for å si det sånn, han har en mellom lang lunte, ler han litt sjenert. Og Jacob vet at han trenger både en tålmodig pappa og mamma. For Jacob er meningssterk. – Ja, jeg er nok litt bestemt noen ganger, forklarer han. Og både han og «journalisten» vet at denne sterke personligheten også er drivkraften i den gode håndballspilleren Jacob. Men hvor kommer dette fra? Det kan vel ikke komme fra Ole Lennart? Han er vel Norges snilleste mann? Det kan vel ikke være fra farssiden? Eller?

- Se på de bildene der, sier Jacob og peker på avisbilder av faren med langt, krøllete hår (!). Så viser Jacob et bilde hvor journalisten har tatt bilde av en Ole Lennart som klatrer i tau. Det liker Jacob dårlig … Og når vi kikker litt ekstra på bildene, kan vi ikke da se en ungdommelig Ole med hårfrisyre som kanskje forteller noe om en litt utagerende og opprørsk ungdomstid? Det er da ikke A-4 sveisen fra 80-tallet det der? Vi konfronterer Ole. Hva er dette? Har vi oppdaget en Ole vi ikke kjenner? – Jeg må vel innrømme at jeg nok var litt «høyt og lavt» i ungdommen, kommer det litt mystisk fra mr. Nice sjøl. Her har vi jammen gravd dypt nok til å finne frem en Ole vi ikke kjente. Men særlig mer vil han ikke fortelle. Her ligger det for andre å grave dypere …

Vi sitter og gjennomgår utklippsboken. Og Jacob er tydelig stolt av de mange og flotte oppslagene fra håndballkarrieren til pappaen sin. Med all mulig grunn. Og han er ikke alene om det. Heidi kommer med smigrende kommentarer om «karen» på bildene. Men en ting lar ikke Jacob seg imponere over. – Jeg ser at pappa har scoret 15 mål som rekord i en og samme kamp. Det imponerer ikke meg, forklarer han. Jeg er bare 12 år og har allerede scoret 10 mål i en kamp!

Det er tydelig at Jacob har satt seg fore å gå ut av sine fars håndballforspor. Og jammen tror vi at han har forutsetningene på plass. Jacob blir en stor håndballspiller om han vil.

Jacob har lyst til å bli brannmann når han blir stor. Eller selvsagt håndballproff først. Brannmann fordi det er mindre sjanse for å dø enn det er ved å være politi (!). Og fordi han får mulighet til å trene når han er på jobb. Dessuten er det veldig mye fri og når det først skjer noe, så er det spennende.

Han spiller håndball fordi har vil lære nye ting og fordi han vil være sammen med venner og ha det gøy. Men han trenger også tid for seg selv. – Ja, jeg trives godt med meg selv også, forklarer han. Så overrasker han med en rask vending. – Jeg er nødt til å prioritere skolen, kommer det «voksent» fra 12-åringen. – Skolen må være første prioritet. Han har tydeligvis forstått nødvendigheten av å være godt skolert. Og matte og engelsk er favorittfagene.

Når vi spør Jacob om hva som er hans «drømmesituasjon» på håndballbanen, så synliggjør han den gode kamerat-siden i seg. – Det hender at jeg «drømmer» at det står 15-15 og er 10 sekunder igjen av finalen. Da klarer jeg å spille fri en av dem som sjeldent scorer mål. Så tar han imot ballen og scorer og vi vinner finalen. Det ville vært helt fantastisk, forklarer Jacob entusiastisk.

Før vi gir oss helt ønsker vi å spørre den unge og svært så gode håndballspilleren litt mer om hans privatliv, vi lurer rett og slett på hvordan det er på kjærestesiden? Har han noen kjæreste om dagen? – Ingen kommentar, var alt vi fikk ut av han … Ordentlig profesjonell i svaret sitt!

Og forresten, han har en stor håndballdrøm til! Han har lyst til å bli håndballproff i Barcelona slik at mamma og pappa kan få et feriehus i Spania!

For en herlig gutt!

#Jacob #Håndballprofil #LTGutta #Sammenervigode #LarvikTurn