Larvik Turn G2003 med ny "verdensrekord"!

Lørdag formiddag. Frokost er inntatt. Treningstøy er på plass. Joggesko likeså. Temperaturen har falt hele 10 grader fra sist langtur. Gutta vet de nok en gang skal ut på sin livs lengste løpetur. Det de ikke vet er at de skal ut i et tøft terreng med mange tøffe fjellknauser å forsere. De vet heller ikke at de skal gjennom styrkeøkter før de er tilbake.

Treneren spør om alle har husket vannflaske og energi til å spise underveis. Men ingen fatter mistanke om hvor tøft det skal bli. Ikke ennå. Klokken har blitt 10.30 og alle er samlet ved flaggstengene i Bøkeskogen som vanlig. Siste informasjon er gitt. Vi skal holde oppvarmingtempo de første 3-4 kilometerne. Som vanlig er det noen ivrige som ønsker å presse tempo, men Kåre holder tilbake slik at vi er samlet. Over E-18 mot Bjørndalen. Til venstre ned mot Kilen. Forbi Hylla, Guttebass og mot Gopledal. Inn i skauen igjen før Gopledal og løypa opp mot lysløypa. Så brått og uventet en avstikker til venstre. Opp en fjelltopp, ned en fjellknaus, opp igjen og ned igjen. Sånn holder det på i samfulle 5 kilometer, litt lengre enn treneren har regnet. Da kommer første pause. Litt lengre en treneren hadde regnet med. Vi har nemlig en regel at vi stopper og samler opp alle. Det var treneren de ventet på, det var han som gjorde at det ble lengre pause en planlagt.

Så er det i gang med styrkeprogram. 60 armhevinger, 40 situps, 2 lange runder med planke. Treneren slipper. Han har nok med å få ned pulsen til neste økt. Vi er ennå bare litt over halveis til Nedre Ono som er snupunktet. Og ennå har ingen av gutta møtt "veggen". De holder godt tempo. Og etter styrkeøkten presser de på videre. Stadig i veldig kupert terreng. Opp og ned. Tidvis vått underlag som holder skoene litt igjen. Tungt terreng å løpe i med andre ord. Men samtidig fantastisk inspirerende natur. Og solen varmer tidvis mellom greinene. Vi kjenner på mange gode opplevelser underveis.

Så dukker Nedre Ono opp. Vi har løpt i ca. 7-8 kilometer. Det blir en pust i bakken noen lagbilder. Mange stolte gutter som har prestert. Vunnet over egen vilje til å stoppe på en bakketopp. Fått i gang beina hver gang det har vært en liten tur i gangtempo. Jobbet hardt med egen vilje. Lite vet de om at det er mange og lange kilometer igjen. Fra Nedre Ono er det opp til veien. Flere bratte bakker. Vel oppe får de vite at vi bare er halveis. Det kommer overraskende. Men ingen protesterer. Alle er motiverte. Nå skal viljen virkelig bli utfordret. Vi har en rask teamprat om at nå gjelder det å utfordre den stemmen som vil ha det til å stoppe, til å gi opp. Hver gang du møter på mental motstand - ta frem de gode minnene. De stolte øyeblikkene på håndballbanen eller hvor det måtte være, tenkt at dette er veien tilbake til tilsvarende opplevelser i fremtiden. At blod, svette og tårer ikke er noe vi bare snakker om. Det er tårer når vi går i "lydmuren", det er blod fra et gnagsår, det er gjennomvåte svette treningsklær som følge av vannvittig god innsats.

Så begynner det. Den tøffe returen. Nye 8 kilometer. Etter 8 kilometer i tøft terreng. De første kilometerne på asfalt. Alle kommer til å se alle. Vi avtaler første stopp ved Fossane. Det er en passe tøff distanse. Mats må sende melding til mamma. Han skal plukkes opp omtrent ved Fossane og videre i travelt familieprogram. Mats havner litt bak de andre før han er ferdig med melding. Han blir litt oppgitt av at de andre har startet før han og kommet et stykke. Nå må det mobiliseres viljestyrke. Mer viljestyrke enn han kanskje har klart før. Han er nær ved å gi opp noen ganger i en lang motbakke. Treneren snakker om å bytte ut de tankene som vil at han skal stoppe. Ta frem glade håndballøyeblikk han vil oppleve om igjen. Mats er sliten. Har løpt langt. Så setter han en ny egen "verdensrekord". Han løper opp hele bakken. Ser snurten av keeper-Mathias og Kobå. Så utfordrer han dem. Øker jevnt å trutt. Løper i 8 kilometer, 9 kilometer og 10 kilometer. Mathias, Kobå og etterhver Lukas og Håvard får merke at det er nye krefter og nye takter fra Mats. Han tar innpå. Mats setter seg et mål, han skal ta dem igjen før Fossane. Mats øker farten igjen. Og stadig tar han innpå. Han er i ferd med å gjennomføre sin største idrettsprestasjon i håndballsammenheng. Han tar dem igjen! Han har nå løpt en mil. Og han har satt en solid verdensrekord, verdensrekord for Mats!

Mats løper av og opp til besteforeldrene som bor i Vestmarka. Håvard, Lukas, keeper-Mathias, Kobå og etterhver HC samler seg i egen gruppe. Det vet at ved Fossane venter de andre. Håvard utfordrer. Øker tempo og presser de andre. Og fremme ved Fossane omtrent samtidig må de vente på keeper-Mathias og Kobå som har falt litt av. Og ved Fossane møter vi Kåre. Alene. - De andre har løpt videre. De ville ikke stoppe, forteller han mektig imponert. I fronten får vi vite at Mathias og Sondre virkelig har utfordret hverandre. De ligger helt først i et forrykende tempo. Rett bak er det Tim og Noah som holder et kjempetempo. Så en mellomgruppe med Mantas, Adam, Erlend W., Jacob og selvsagt Kåre. De har alle sammen først løpt ca. 8 kilometer til Nedre Ono. Så har vi avtalt å løpe til Fossane for en liten pause, før siste etappe på 5,5 kilometer til Lovisenlund. MEN DE HAR ALLE DROPPET PAUSEN!!! De ønsket å utfordre hverandre videre og løper som gale hele veien tilbake til Lovisenlund! For en gjeng! For en treningsmoral! Kåre og treneren er ufattelig imponert.

Den bakre troppen tar seg ikke lange pausen de heller. Og selv om det skorter på ork. Vet de alle at det nå handler om å hente frem viljestyrke. Det er den som er avgjørende for hva de får til de siste kilometerne. Kobå setter opp farten. Han vil utfordre seg selv og de andre. HC henger seg på. Håvard, keeper-Mathias blir hengene litt bak. Lukas ligger midt i mellom. Stadig ser vi at gutta jobber hardt. Noen tårer blir det på et og annet kinn. Dette koster. Håvard har bestemt seg. Han skal holde et veldig jevnt tempo. De andre jobber litt i rykk og napp. Vi forlater Vestmarkaveien og starter på veien over mot Bjørndalen. Håvard har det tungt. Og plutselig sier han. - Jeg fortjener en is. Ja, tenkte treneren, her har vi noe å jobbe med. Dersom du orker å løpe hele veien inn Håvard, da skal jeg gjøre alt jeg kan for å overbevise pappaen din om at du har fortjent en med så mange kuler du bare ønsker. Håvard orket helt inn. Pappa tok Håvard rett ned i Bøkekroa. Stolt av sønns prestasjon.

3 timer etter at gutta la ut på treningsøkten, er man igjen samlet ved flaggstengene. Til stor applaus. Til ny verdensrekord. Snau 16 kilometer i veldig kuppert terreng, 80 armhevinger (noen kjørete også et venteprogram underveis), 40 situps, plankeøvelser unnagjort. Dette står det respekt av! For en treningskultur. For en gjeng!

WOW!

#Løpetrening #Håndball #LarvikTurn #LTgutta #2003 #2002