Hjerteknuseren fra Groznyj

Du lurer kanskje på hvem vi snakker om? Ikke så rart det. Vi snakker om et ekstraordinært håndballtalent. Han som oftest spiller på høyrebacken. Som er best med venstra hånden sin. Vi snakker om han som helt fra han oppdaget sporten håndball, har briljert med nærmest perfekte finter. Han som bedre enn noen andre klarer å vurdere riktig avstand til motstanderen når han finter dem til fortvilelse. Han som også i kraft av sin størrelse var best av alle da han begynte å spille håndball. Men som nå er en av de mindre spillerne. Han som allikevel finter bort de største gutta som om de var noviser på håndballbanen. Han som virkelig kan få motstanderen til å fortvile. Og han som etter å ha sendt motstanderne i pølsebua med en frekk finte, litt småarrogant løper hjem i forsvar med et stort smil i hele ansiktet og armene i været. Vel vitende om all den fortvilelse han har påført motstander og motstanderens trenere. Det må da være mulig å stoppe han? Nei, det er jammen ikke lett.

Og selvsagt må vi ta med at det er han som stadig forelsker seg. På håndballcuper, treningscamper og over alt hvor det er jenter. Han som sjarmerer alle. Være seg det er jenter på egen alder eller oss voksne, trenere så vel som de andre foreldrene til gutta i laget.

Selvsagt har du forstått at vi snakker om A. Rakhman Dukajev. Alle kjenner jo han. En av Larvik Turn gutter 2003s store sjarmører. En fantastisk gutt full av positiv energi. En kar som alltid har et øye til dem som ikke lykkes like godt. Og som byr på trøstens ord når noen trenger det. Og ser han at noen blir alene når vi skal gå sammen to og to, da byr han raskt på seg selv. Ingen skal føle seg utenfor på vårt lag. Han er virkelig en av dem som sørger for det. Det har kanskje litt med hans historie å gjøre også?

Unnskyld, du har kanskje ikke forstått hvem vi snakker om? Ikke så rart det. Han kunne ikke sitt eget navn full ut heller da vi gjorde intervjuet med han. For oss og for seg selv er han jo Adam Bergli. Et navn han har adoptert etter at han kom til Arne Robert og Hanne. For Adam er uttrykksfull når han forteller hvor glad han har blitt i familien Bergli. Han er svært takknemlig for måten Hanne og Arne Robert har gitt han en plass i den store familien som om han var deres egen sønn. – Jeg har to familier, sier Adam. Men jeg har bare en mamma og pappa. Det er Hanne og Arne Robert. Det er sterke uttalelser fra en fantastisk gutt.

Og det er ord som tydelig rører både mamma Hanne og pappa Arne Robert når vi forteller hva Adam har fortalt oss. For dem er det en selvfølge. Men det er tydelig at hjerteknuseren fra Groznyj har «knust» hjertene til alle i familien Bergli.

Adam lever og ånder for håndballen. Og han tenker håndball døgnet rundt. Ja, når han ikke tenker på jenter da. Eller når han ikke gjør matematikk. Adam er kommet utrolig langt i matematikk. Han er allerede ferdig med 10. klassematematikken! Hanne har hjulpet han. Hun forteller at han tar det veldig naturlig. Hanne er dessuten overbevist om at det er Adams matematikk som også gjør at han ser, tenker og forstår håndball så godt. – Adam er skikkelig god på å se sammenhenger. Uansett om det er tall eller håndball, forklarer hun.

Adam kom til Norge som 7-åring. Og ikke lenge etter kom han til familien Bergli. Der også tre av hans andre brødre fra Tsjetsjenia har levd mye av sin oppvekst. Ikke mer enn et halvt år etter at han kom til Norge, møtte han opp på sin første håndballtrening i Arena Larvik. Ingen av oss som var der visste at han hadde lært seg et helt nytt språk på bare noen få måneder. Selvsagt er norsk litt ekstra vanskelig på skolen. Det skulle bare mangle når du først i alder av 7-år blir introdusert for et helt nytt språk. Og når ingen snakker ditt gamle språk lengre. Men Adam overvinner sine hindre. Det har han alltid gjort og det vil han alltid gjøre. Han har jo så mange gode lagspillere rundt seg. Både i familien og på håndballbanen.

Visste du forresten at Adam er født to ganger? Det er kanskje ikke helt sant. Men han har to bursdagsdatoer. 17. februar 2003 har fulgt han da han kom til Norge. Men i passet nå står det 17. november 2003. Adam har valgt å stole på den siste datoen. Det er da han feirer sin bursdag. Og Hanne og Arne Robert er helt overbevist om at det er den datoen som stemmer.

Han drømmer om å bli håndballproff. Først var det Barcelona og hvor kan skulle by på en leilighet til Hanne og Arne Robert. Men nå må de flott fosterforeldrene forandre på planene. For Adam har tenkt å bli proff i Paris. PSG skal i fremtiden nyte godt av hans håndballferdigheter. Og når håndballkarrieren en gang er over? – Da kanskje jeg kan bli ingeniør… uansett vil jeg bruke matteferdighetene mine, kommer det stolt fra den herlige gutten.

Du verden så heldig alle vi i Larvik har vært for at Adam fant veien til oss. For Adam har vi blitt glad i alle sammen, lagkamerater, familien Bergli, trenere og alle foreldre. Vi heier på A. Rakhman Dukajev – hjerteknuseren fra Groznyj.

#Adam #LTgutta #LarvikTurn #Håndballprofil