Erlend Strand: - Jeg har skjønt at jeg har mye å glede meg til!

Han er en av lagets virkelige «go`gutter». En gledesspreder som har det lille ekstra glimtet i øyet. Han er en gutt det er lett å bli glad i. Dønn ærlig. Han byr tidvis på noen skøyerstreker, du vet sånne gode skøyerstreker. Sånne som sjarmerer - både lagkamerater og lagets voksne foreldre og foresatte. Det er ikke farlig å si at Erlend Strand er en favoritt hos mange av dem som er i og rundt laget.

Nå har han gått i Jacob Kristensens «fotspor» og bladd i pappas utklippsbok. Det første den sympatiske unge herremannen kommenterer er at han ser at det er spennende håndballtider han står ved terskelen til nå. – Jeg har skjønt at jeg har mye å glede meg til, forteller Erlend litt stolt. For det er ikke lite han har å slekte på. Og sånt blir veldig synlig når han kikker i gamle avisutskrifter. Erlends bestemor har nemlig gjort seg flid og klippet ivrig. Og pappa, Kenneth Strand, har gjort sine saker svært godt på håndballbanen. Vært på ungdomslandslaget. Spilt tre finaler i PW-cup. Tre sølvmedaljer. Og gjort det bra i Norgesserien (dagens Bringserie). Men pappa har også en «mørk» håndballside. Det var Erlend og den utskremte «journalisten» helt enige om. Den var gjemt bakerst i utklippsboken… Og vi lover å komme tilbake til det senere i saken…

-Jeg har som mål å spille på landslaget, sier Erlend når vi spør hva han har lyst til med håndballen sin. Han har lyst til å bli god, veldig god! – Jeg tror at mine sterke sider er forsvar. Også er jeg rask, forklarer han. Vi kunne legge til at det er få på hans alder som har en så finslepen kast- og skuddarm. Også har han en voldsom spenst. Alle som har sett pappa Kenneth på håndballbanen, vil si at han var en «hard» mann å stoppe. Han gikk gjennom «betong» for å score. Akkurat sånn er Erlend også. Enn så lenge er han kanskje tøffest i forsvar. Han stopper karer som er dobbelt så store, lett som bare det. Et enormt fotarbeid og en tæl utenom det vanlige. En «hard mann» han også med andre ord!

- Jeg skal gjøre det bedre enn pappa, forklarer Erlend med et stort glis. Pappa har jo ikke vunnet PW-cup. Det skal vi gjøre, smiler han med blikket festet på sin far. – Da må du trene mye, kommer det raskt tilbake. Hvordan har du tenkt til å bli bedre enn pappa da, lurer vi? – Det er bare en ting å gjøre, jeg må trener mer enn han gjorde, forklarer han. – Da har du ikke tid til å sitte her, kommer det like raskt fra senior. De er kjappe i replikkene i familien Haug/Strand. Kjappe og skarpe med en varm undertone som ikke er til å misforstå. De skjønner hverandres ironi.

- Jeg er heldig som slipper pappas skader, forteller Erlend. For det var ingen selvfølge at Kenneth skulle spille håndball. Tvert imot. Og som et av bildene fra avisoppslag for «noen» år siden forteller. Erlends pappa ble toppscorer istedenfor invalid. – Blod, svette og tårer, svarer Erlend når vi lurer på hva man må ofre for å bli god i håndball. For de fleste er det mer ett uttrykk enn fakta. Erlend vet at for pappa Kenneth var det noe langt mer alvorlig. – En operasjon i året i 6 år, forklarer Kenneth til sin sønns litt fryktsomme ansiktsuttrykk. – Det koster å bli god, istemmer Kenneth litt ironisk og kikker på Erlend. Erlend nikker og er enig. For Kenneth hadde 3 centimeter forskjell på beina. Det fleste av oss husker at Kenneth hadde et noe annerledes løpssett på håndballbanen. Uten at det virket til å være noen begrensning, tvert imot!

Jeg skulle vært 196 høy (!), forklarer Kenneth. Men en av de tingene som ble gjort var å stoppe veksten. Wow, tenkte journalisten og kikket bort på Erlend. Han er litt lavere enn mange av lagkameratene sine ennå. Kenneth skjønner hva Erlend tenker også. – Ta det mer ro sønn, jeg begynte først å vokse på ungdomsskolen. Bare vær tålmodig, ler han spøkefullt. Erlend smiler brett.

Vi har ikke nevnt mamma særlig mye. Ikke fordi mamma, Anette Haug, ikke var en habil håndballspiller. For det var hun. Vi har også utelatt den siste deler av pappas utklippsbok. Og det synes Erlend er helt greit. Årsaken er enkel, de spilte i stripete drakter. Du vet sånne som de spiller med i bydelen Torstrand. På det laget som har vært Larvik Turns erkerival i mange ti-år.

- Du vet det Erlend. Hadde Fram hatt håndball-lag på din alder så hadde du begynt der. Mamma ville at du skulle spille i Fram, forklarer Kenneth. Erlend får en klump i halsen og er glad for at det ikke var lag på Torstrand. – Jeg er ikke spesielt stolt av at pappa og mamma har spilt i Fram for å si det sånn, kommer det fra Erlend. Til tross for utfordringene på «hjemmebane» er han vel oppdratt til en blå/hvit håndballentusiast med fotfeste solid plantet i Farrishallen og i Bøkeskogen.

Nå gleder Erlend seg til håndballsesongen starter. For han har virkelig tenkt å sette pappas håndballbravader i skyggen. – Vi skal vinne PW-cup, forklarer han. Bare vent så skal du få se pappa, avslutter det sympatiske og store håndballtalentet fra Hovland!

#ErlendSrand #LarvikTurn #LTgutta #Håndballprofil