Oliver: - Håndballen gjør meg stolt!

Det forteller Oliver Johansen, stolt! - Det er noe med det å være en del av et lag. Jeg er stolt av å være en av #LTgutta. Jeg er stolt av lagkameratene mine. Fordi de gjør veldig mye bra på håndballbanen, de scorer og sånn. Og fordi de er så koselige utenfor banen. De er mine kamerater, slår han kontant fast.

- Det er bare familien som kommer over håndballen, fortsetter han. - Fra 1 til 10 så er håndballen 9,5, skryter Oliver. Hva med skole da? – Skole det er viktig det også, men håndballen er viktigere. Håndballen og håndballkameratene, forklarer han.

Oliver har fått stor plass i håndballkameratgjengen. De andre gutta liker Oliver like godt som Oliver liker dem. Og hvem liker vel ikke en lagkamerat som nesten alltid stiller på alle treninger med topp innsats? Og som alltid har et godt ord til dem som måtte være lei seg. Oliver har blitt lagets oppmuntrer. Du vet han som «rykker ut» når noen er lei seg og trenger et par gode ord. Gjerne på egen bekostning. Som da Kobå hadde fått mulighet til å stå i mål og det ikke gikk helt som alle ønsket. Da kom Oliver til unnsetning.

- Kobå det er greit. Du var ikke særlig god. Du stinka. Men du kan trøste deg med at hadde jeg stått i mål, så hadde det vært mye verre, kom det spontant. Og plutselig var hele garderoben et eneste stort latteranfall. Og situasjon var løst opp på beste vis. Oliver bare bød litt på seg selv.

-Oliver er en omsorgperson. Det er det ingen tvil om, det sier Wenche mammaen til Oliver. - Læreren hans på skolen er sikker på at han kommer til å bli en førskolelærer. Han er så flink med barn og han er en historieforteller av rang.

Hun forteller også om en Oliver som liker å "pushe" egne grenser. - Oliver har høydeskrekk. Men noen tilrop fra speidervenner så var det Oliver som var først ute i rappelleringen. Og da venninnen min giftet seg for kort tid siden, da holdt Oliver en av de bedre talene.

Visste du at Oliver har debutert som "standup" artist? Ikke? Joda, på speideravslutning med salen full. 300 speidere. Oliver er entertaineren som holder standup show fra scenen, forteller Wenche. - Oliver liker å by på seg selv, forklarer hun. Og det begynte allerede i barnehagen. Da han var med på skoleavslutning med broren sin. Oliver var litt snurt for at han ikke fikk synge med alle de store, så han stelte seg opp på pulten og sang for alle sammen.

Oliver startet på håndballen i 2011. Siden den gang har han trent rundt regnet 400 treninger. Han har antagelig spilt noe rundt 150 kamper. Ikke like mye i alle. Han har scoret 1 mål. Det tar ikke den tøffe karen særlig tungt. – Jeg liker best å spille forsvar, forklarer han. Der kan jeg stoppe de som er større enn meg. Det er gøy for da blir de så sinna. Og Oliver gjør en fantastisk jobb i forsvar. Det er ikke mange som kommer forbi han. Hverken i kanten eller når han jobber med å passe på streken.

Målet Oliver scoret var av det spesielle slaget. Det var i Nesjarcup sommeren 2015. Han så målvakten var langt ute og kastet en «langlobb» fra venstrekanten inn i motsatt kryss. Og jubelen stod i været. Fra lagkamerater, foreldre og alle som viste hva det målet betydde for Oliver. – Ja, det var gøy, minnes han. Og han minnes mer. Vi også. På vei hjem i forsvar ble det litt feiring. Det gjorde at han kom litt på etterskudd. – Det var en som var «Sondre-stor» på plassen min. Han kom jo foran meg mot forsvar. Så jeg tok tak i han og la han i bakken. Da fikk jeg 2-minutter. Det skulle nok vært rødt kort, nærmest mumler han. På benken derimot stod alle og jublet. Oliver hadde scoret. Vi ble pent nødt til å forklare motstanderen og dommeren hvorfor vi jublet etter en sånn takling …

Oliver liker utfordringer. Litt for godt. Og det vet de rundt han. Skal du ha Oliver til å gjøre noe «på kanten», da starter du setningen med: Oliver du tør ikke … Og så er det gjort. Som da broren sa til Oliver, du tør ikke klippe av deg alt håret. Om du tør skal du få 50-kroner. Oliver turte. Bare se på et av bildene her.

Historien om hårklipp kunne stoppet der. Men det gjør den ikke. For som vi skrev ovenfor, Oliver er lagets oppmuntrer. Han har et stort hjerte. Et kjempestort hjerte. Selv om han til tider kan være både litt kjekk og litt tøff. Når han fikk 50-lappen, vekslet han den i to like store deler og ga 25 kroner til en tigger han hadde møtt. Noen andre som tør?

Oliver liker jenter. Veldig godt. Og det er en ting som er veldig viktig når vi er på cuper. – Diskotek er nesten like viktig som håndballen, forklarer han. Og det har foreldre som kjører til cup fått høre. Hva var det foreldrekontakten vår, Kåre Jølberg, sa etter å ha hatt Oliver i bilen til Kristiansand? - Oliver forklarte oss i bilen at det var veldig vanskelig ikke å være utro på cuper. Heldigvis hadde han ikke kjæreste da vi dro til Kristiansand!

Oliver liker de fysiske treningene best. Det er ikke så vanlig. – Jeg liker å løpe i Bøkeskogen med laget, forklarer han. Det er gøy å se hvordan de andre gjør det. Og det er gøy å trene selv. Se hvordan jeg utvikler meg, forklarer han. Og jeg liker styrketreningen også. Dessuten følger han med på hvem som orker hva. – Ja, jeg følger med på de andre. Når de fortsetter og når de gir opp. Det hender at jeg også må gi opp, men da har jeg en dårlig dag, forklarer han videre.

- Håndball er dritgøy, avslutter lagets oppmuntrer før han haster av sted! For nå skal han ut å leke med damer!

#Oliver #LarvikTurn #LTgutta #Håndballprofil #Weche