Bo er rett og slett bare veldig go’!

Bo Elliot JermanTenvik er rett igjennom en herlig type! Jovial, lun, varm, imøtekommende, munter, tidvis glødende engasjert, hengiven, oppofrende og dedikert. En sånn lagkamerat som alle ønsker seg. En sånn skolekamerat og venn som alle ønsker seg. En sånn spiller som enhver håndballtrener gleder seg til å møte på trening, hver trening.

- Jeg trives utrolig godt med håndball, forklarer Bo. Jeg liker best å spille kamper. Så synes jeg det er moro å finte og liker best treninger hvor vi trener på finteøvelser. Dessuten har jeg utrolig flotte lagkamerater. De trives jeg veldig godt med, både på håndballen og når vi leker sammen på fritiden. For de er mye sammen utenfor håndballen også LT-gutta. Og Bo er veldig fornøyd med sin håndballtilværelse. Akkurat som alle vi andre er utrolig glad for å ha Bo på laget. Både som en fantastisk håndballspiller og som en herlig venn.

Bo er en kar som har mange jern i ilden. Og som har prøvd det meste. – Etter håndballen er det skating som jeg synes er moro. Det var litt mer skating før. Håndballen vinner litt mer tid en skating på en måte, forklarer han. Og det forteller litt om Bos hengivenhet til ballsporten som utøves i Farrishallen. For alle oss som ser Bo både i trening og på kamp, så ser vi en veldig dedikert kar med utrolig pågangsmot og sterkt ønske om å gi sitt positive bidrag til lagets resultater. Opptatt av både lagets og sin egen utvikling er det få som f.eks. følger egentreningsprogram så lojalt som «lynvingen» fra Håkonsgate. Godt hjulpet av mamma Helen. Du vet kantspilleren på Tjølling og Larvik Turns `74-årgang? Hun som har spilt håndball sammen med en håndballverdensmester, OL-finalist, håndballseriemester og norgesmester. Ikke hørt om Helens håndballkarriere? Det skyldes nok at hun la opp for tidlig. Men sent nok til bl.a. å vinne PW-cup sammen med litt mer meriterte Kristine Duvholt (nå også Havnås).

- Jeg har nok arvet noe av håndballen fra mamma, forteller Bo. Hun har jo vunnet PW-cup og det er vår store drøm også, forklarer han når vi bringer opp hans fantastisk gode forsvarsspill. Bo er ikke så stor. Og det er han sikker på at er noe av arven fra pappa Stig. Stig ruver i terrenget, men det er ikke på grunn av høyden. Mer at han er en fantastisk person, du vet omtrent som vi beskrev bo i første avsnitt. Men det var altså Bos forsvarsspill vi ville skryte av. Bo er som sagt ikke så høy. Men han er stor, veldig stor! For maken til oppofrende og knalltøff forsvarsspiller skal du lete lenge etter. Vi har to «terriere» i forsvar i de to laveste spillerne på laget, Bo og Erlend. De stopper gutter som er dobbelt så store uten altfor stort plunder!

Bo er allsidig. – Ved siden av håndballen og skating har jeg forsøkt en del forskjellige ting. Jeg har vært med på skitreninger. Jeg har danset breakdance. Sparket fotball både på Nanset og litt i Larvik Turn. Også har jeg spilt i korps, to øvelser … Det siste var ikke særlig gøy. For det er pappa som er musikeren i familien. – Jeg skjønner ikke at han klarer det. Han er veldig flink, skryter Bo. Men han røper en hemmelighet. – Jeg liker ikke musikken hans, men det sier jeg ikke til han, forklarer Bo før han fortsetter. – Det er viktig ikke å ødelegge selvtilliten hans vet du, kommer det mens hele ansiktet sprekker opp i et stort smil. Han er imponert over pappa som klarer å lage sin egen musikk. Imponert over hvordan har får det til. Ikke like imponert over selve musikken.

Bo er også storebror til hele lagets maskot. Den levende maskoten Tim. Hvordan er det å være storebror spør vi litt nysgjerrig? Interessert i hvordan det er å få en liten til i familien. For familien er stor, større enn vi kanskje kan se ved første øyekast. Bo har nemlig to halvsøsken. Nanna (28) og Nico (26). Og Bo har en fostersøster i Kine (25). Tre av Bos store forbilder her i livet. Alle tre har for lengst flyttet ut fra «kjernefamilien». -Du lurte på hvordan det var å bli storebror? Bo tar oss tilbake til spørsmålet. – Det er sånn 50/50, svarer han litt lurt. Hva mener du? -Altså når han er i godt humør, da er det helt supert. Men når han er i dårlig humør. Det kommer et ansiktsuttrykk som bevitner at lille Tim nok ikke alltid er i godt humør.

- La oss si det slik, jeg var lovet å være «enebarn», ler Bo. Og Helen forteller om Bos første telefon til mormor da nyheten om lillebror var fortalt. – Mormor jeg skal bli storebror. Og det var et uhell, hadde Bo fortalt. Både Stig, Helen og Bo ler godt av Bos kommentarer. – Det er et «uhell» vi er veldig glad for, forklarer Helen. Og det istemmer Bo raskt. I alle fall 50 % av tiden.

Vi var inne på Helens bravader på håndballbanen. Og Bos forsikring om at det var herfra han hadde arvet håndballgenene. – Det stemmer nok, forteller Stig hemmelighetsfull. Før han forklarer at han også har spilt håndball. – Jeg har også spilt håndball. Og med en av Larviks største håndballtalenter på laget. Nemlig Pål Myrdam, sier Stig. – Men jeg skjønte at det ikke var noe for meg etter en kamp mot STIF. Vi tapte 42-1. Siden ble det ikke noe håndball på Stig. Og det var kanskje like greit siden han spilte med stripete Fram-drakter?

Bo har så langt to virkelige høydepunkter i sin håndballkarriere. – Jeg drømmer stadig tilbake til Vikingskipet og da vi vant den store cupen i Hamar. Også synes jeg det var fantastisk når vi i kvartfinalen i Kristiansand nå på forsommeren «banket» Viking og ledet 9-0 helt mot slutten av kampen. Det var stort, minnes han. Og det er i grunn fint at det er slike gode ting som Bo minnes best. For Bo er en av de uheldige på laget. Du vet en av dem som stadig får seg en «smell». Bla. på fjorårets treningsleir i Danmark hvor Bo smalt rett inn i ei glassdør i full fart. Skallet tre tenner og fikk den største «Donald-kulen» vi noen gang har sett. – Du ser rester av kulen her, Helen viser oss panna til Bo. Der er det fremdeles en liten hevelse, ett år etter treningssamlingen.

Bo vet ikke hvor lenge han skal spille håndball, men det blir lenge. Han har lyst til å bli god og en viktig spiller for laget. Bo er allerede go’. Han er god på håndballbanen og han er en veldig god kamerat for en herlig håndballgjeng. Vi er mange som lar oss sjarmere av den joviale «lynvingen» og som er utrolig glad for lagspilleren med stor L på laget! Bo er stor – veldig stor!

#Bo #LarvikTurn #Håndballprofil #LTgutta