Serien er i gang og vi er virkelig på rett kurs!

Det ble 3 seire og 1 tap i helgen. Dessverre ble det helgens siste kamp som endte i minussifre. Det er alltid litt ekstra kjipt å avslutte en håndballhelg med et nederlag, et knapt nederlag. Det blir en durabelig "tomhet" etter slike oppgjør. Være seg i garderoben og på tur hjem. Ofte litt stille og rolig. Kanskje noen harde kommentarer. Lite vilje til å se positive ting i det som har skjedd. En mutt stemning. Heldigvis!

Noen føler stort ansvar for at det "bikket" feil vei. Det behøver man ikke.

Som alltid - vi vinner som et lag og vi taper som et lag!

Sånn er det og sånn vil det alltid være med den saken!

Men la oss rygge tilbake til lørdagens kamp mot Skarphedin. Hvor vårt såkalte andre lag var i aksjon. Hvilken svar fikk vi der? Vi hadde i denne som de andre kampene i helgen 4 "mantra"; 1 - Vi skal ha det gøy

2 - Vi skal være i fart når vi mottar ballen

3 - Vi skal være i bevegelse med og uten ball

4 - Vi skal satse i rom

Og over alt har vi hatt som målsetting at alle skal være involvert. Være både farlig og score mål fra alle posisjoner.

Da vi evaluerte sammen i garderoben var det til stor jubel og samstemt sang, ja, ja, ja, ja og jaaaaa. Var svaret. Vi hadde hatt det gøy og vi hadde levert på alle delmål.

I G14-kampen mot Falk ble det også seier. Et Falk lag som var bedre enn både Tønsberg Turn 1 og Glassverket i fjorårets A-serie for G13. Riktignok med knapp margin. Og riktignok uten at vi syntes vi hadde nådd alle delmålene. Men allikevel seier over et lag som absolutt vurderes foran Stokkes G14.

Så mobiliserer vi enormt med krefter til Halsen-kampen. Byderby, masse folk, stor stemning. Prestisje og hard kjemping mer enn finspill. Selv om vi til tider spilte veldig god håndball. Kikker vi tilbake på våre delmål, blir det nok en gang ja, ja, ja, ja og jaaaaa!

Så reiser vi til Stokke og møter nok et svært godt G14-lag. Noen skal mobilisere for fjerde gang i helgen. De fleste for andre gang for dagen. Vi merker på oppvarmingen at det er en god motor, men det mangler litt på "tenningen". Og vi er spent når vi starter. Det var rusk. Tenningsnivået var ikke inne. Vi var i ferd med å dette ut av kampen før den var igang. Så klarer vi på fantastisk vis å snu dette. Komme tilbake og komme foran. Uavgjort til pause. 2 mål foran med ikke altfor lenge igjen. Og nok av muligheter til å avgjøre kampen. Men så svikter det på noen helt avgjørende situasjoner. Vi er igjennom både fra linje, bakspiller posisjon og gjennombrudd, men scorer ikke. Vi gjør klønete aksjoner og Stokke tar oss igjen. Og vi kløner ennå mer. Plutselig står Stokke foran i målprotokollen. Og det holder de seg til kampen er over. En surt tap. Et unødvendig et også. Så er det tid til evaluering igjen...

Er vi i fart når vi mottar ballen? Ja! Er vi i bevegelse med og uten ball? Ja! Satser vi i rom? Ja! Er alle involvert? Ja! Har vi det gøy? Tja tidvis, men ikke det det er som viktigst.... når dommeren blåser av!

Faktum er at det er et tap vi tåler. For vi har lært. Først og fremst har vi lært hvor mye det krever av oss å mobilisere til mange viktige kamper på en dag og en helg. Så har vi lært hvor viktig det er å ha et kaldt hode når kampene skal avgjøres. Også har vi lært at det å kaste bort ballen underveis i kampen er dumt uansett, for jevne kamper avgjøres ofte med et mål. Og det er ikke nødvendigvis den siste straffen vi bommer på. Nei, det er vel så mye den taklingen vi ikke tok i forsvar. Eller skuddet vi bommet på tidligere i kampen. Kontringen vi ikke løp tilbake på. Da vi ikke fulgte med helt i begynnelsen av kampen. Og det er nettopp fordi at håndball avgjøres av så mange detaljer utført av alle lagets spillere, at vi vinner som et lag og vi taper som et lag.

Tapet for Stokke er et tap vi tåler - vi kommer tilbake. Og helgen som helhet har visst et Larvik Turn-lag (eller flere) som er i stor fremgang. Hadde vi møtt Stokke på en helg hvor det var eneste kampen, da hadde de fått bakoversveis - det skal de få neste gang!

Bra jobbet gutter - dere opptrer som et lag både i motgang og i medgang. Sånt gjøre ikke bare oss trenere stolte - men også foreldrene deres! Det er bare å fortsette det gode arbeidet!

Dessuten gutter, så husker vi #10

Gjør vi ikke? Det er kort mellom oppturer og nedturer. Både de personlige og de for laget. Når vi vet det, vet vi at vi alltid slår tilbake. Og vi vet jo hva som skjer neste helg? Gjør vi ikke?

#LarvikTurn #Halsen #Stokke #Skarpheding #LTGutta