- Lukas er utrolig snill. Han minner litt om oksen Ferdinand...

Det er ikke fritt for at Lukas Henden får høre navnet sitt fra trenerbenken og noen ganger så det «jaller» i veggene. Han er en fantastisk talentfull håndballspiller. Og han er født med den «gudegaven» det er å være venstrehendt håndballspiller. Han har alt. Teknikken, taktikken, forståelsen. Ja, alt. Nesten da. På et område kan han bli bedre. Veldig mye bedre. Han er rett og slett altfor snill! På håndballen trenger han å hente frem temperamentet sitt, bli litt «forbanna» og «klemme til» liksom. Gi litt f…. Vi venter litt på han og vi utfordrer han tidvis på å gå i følelsene og virkelig «klemme til». Men enn så lenge er han altfor snill … Ja, litt som den oksen, du vet, Ferdinand. Han som heller lukter på blomstene enn å «stagge» som de andre kameratene. Ja, helt til han ble stukket i «baken». Da eksploderte Ferdinand og ble den råeste av dem alle. Det er akkurat dette potensialet vi ser i herlige Lukas!

Lukas er en svært godt likt kamerat i kameratgjengen #LTgutta. Om du spør trenere og lagkamerater er kanskje det enkeltordet de ville bruke for å beskrive den sympatiske høyrekant/bekken «jovial». Og slår du opp i en synonymordbok strømmer det på med adjektiver som alle som en beskriver den herlige håndballspilleren fra Lågendalen. Hør bare her: gemyttlig, godlynt, godslig, hyggelig, lun, munter, vennlig, fornøyd, fornøyelig, gemenslig, glad og gladlynt. Ord som alle som en beskriver den Lukas vi i håndballen har lært å kjenne. Han er et stort håndballtalent og han er en fantastisk lagkamerat. Han har aldri noe vondt å si om noen. Er alltid positiv.

-Ja, det er Lukas på håndballen det, kommer det litt mystisk fra Torgunn. Lukas mamma. Hun sier det med et smil, men også med litt alvor. Det er tydelig at han både hjemme og på skolen kan by frem et litt annet temperament enn det vi opplever på håndballen. Noe vi i grunn synes det er veldig greit å høre. Og vi håper det smitter til oss også om ikke så lenge.

- Jeg trives utrolig godt på håndballen og med alle de gode kameratene her, forteller go’gutten selv. Han startet å spille håndball da han var 8 år gammel. Så han har holdt på noen år allerede. Torgunn og Angelica (mammaen til Noah) gikk i samme barselgruppe. Kanskje var det allerede den gangen «bestemt» at de skulle bli lagkamerater? – Håndball er veldig gøy og best trives jeg når vi er på tur. Cuper, treningsleirer og ikke minst bussturene, skryter Lukas.

Lukas håndballdrøm er å spille for ØIF Arendal. Han synes det ser ut som om de har så mye håndballglede og at de er gode. – Det hadde vært kjempegøy å spille for dem. Komme på et bra og kjent lag. Jeg har lyst til å bli seriemester i eliteseren, forklarer han. Men han har også en plan før den tid.

- Jeg har lyst til å gruse Urædd. Leget som vant PW-cup for G12. Og jeg har lyst til å vinne serien i år både i G13 og G14. Det skal jeg ofre både blod, svette og tårer for å få til, sier han ambisiøst.

Lukas har noen utfordringer som plager han inn mot håndballkamper fra tid til annen. – Jeg har noen allergier og sliter av den grunn med magen, sier han litt molefonken. Det kan være plagsomt, men jeg forsøker ikke å la det ødelegge for mye for meg.

Lukas trives på skolen også. Og han synes det er utrolig gøy å ha startet på ungdomsskolen. Han har kommet i klassen til gutter han har blitt kjent med gjennom håndballen, både Jonas, Herman og Mathias. Det synes han var veldig flott.

Lukas sier at det hender at han kommer opp i situasjoner hvor han ikke helt forstår at han er i ferd med å gjøre noe «dumt». Ikke før læreren ringer til mamma etterpå. Som f.eks. da han ba læreren om å «su en geit» eller kalte han «jævla retard». Det var heller ikke så lurt å «miste» bøkene ned noen etasjer på skolen. Eller å forsøke å ta fisken i akvariet. For selv om fisken så dø ut, så var den jo ikke det… Men han er stolt av at han ikke har fått noen anmerkninger på ungdomsskolen. Det er det visst nok ikke alle i laget som kan skryte på seg!

Lukas trives best i friminuttene på skolen. Oftest sammen med Mantas og Kobå. De har godt sammen noen år på Hedrum barneskole også. Og Lukas har bare gode ord å si om sine skole- og lagkamerater.MLXLS​

– Jeg er veldig glad i både Kobå og Mantas. Vi leker godt med hverandre, selv om det kan bli litt voldsomt noen ganger, kommer det muntert. - Det hender jo at det blir noen blåmerker, men det er ikke vondt ment fra noen, forklarer Lukas. – Og Mantas er en veldig god leder, han tar alltid styringen og er skikkelig snill. Lukas er generøs med beskrivelsen av sine gode kamerater. Selvsagt er Lukas det.

Lukas liker å lage mat. Og som regel går det kjempefint. Men ikke alltid. – Altså. Det er to ganger det ikke har gått så greit, ler han med overbevisning. – Det var en gang jeg skulle steke egg. Og så var det den magen min, jeg måtte en rask tur på toalettet. Den ble ikke så rask allikevel. Og plutselig gikk brannalarmen. Jeg løp ut av og måtte ta tak i stekepanna. Sprang på dør og kastet den ut. Alt var helt svart og det røyk noe veldig. Jeg var redd det skulle begynne å brenne, forklarer han ettertenksomt. Ute møtte han på Torgunn som fikk seg et lite sjokk. En tilsvarende historie som involverer pannekaker er også en del av merittene fra kjøkkenet.

Men historiene har ikke skremt godeste Lukas, han har lyst til å bli kokk når han blir stor. Kokk og profesjonell håndballspiller.

Han liker godt å bo i Hedrum og med Lågen som nærmeste nabo. Det er litt trist at det ikke bor så mange klassekamerater i nærheten, men han skryter av de han har på håndballen og de han går i klassen med. Det blir nok tid med venner.

Lukas er noen ganger litt for sen. Og ofte er Lukas en av de vi må vente litt på. – Det har jeg nok fra mamma og pappa, sier han spøkefullt. – Altså mest fra pappa. Han kan være både en halv og en hel time for sent. Med mamma er det nok mer hektisk, ler han.

Han er stolt av foreldrene sine og søskena også. – Jeg er stolt av å være storebror. Og jeg synes det er moro at begge de to yngre søskena er i gang med håndball de også. Også er jeg stolt av mamma og pappa og ikke minst alt det mamma har fått til på friidrettsbanen, skyter han til med trykk i stemmen.

For Torgunn er nemlig «norgesmester i alt som er tung og skal kastes langt». – Jeg var et friidretts talent i yngre dager, men interessen forsvant da jeg traff Jostein. Da var det andre ting som ble viktigere, kommer det lurt og ganske så tydelig. – Men i voksen alder har jeg tatt det opp igjen. Og nå er jeg nybakt Norgesmester for veteran.

Lukas har også forsøkt friidrett, men det ble med forsøket. – Jeg har ikke klart å "trigge" han. Det er håndball som gjelder, sier Torgunn.

- Jeg har spilt fotball også, men håndball ble favoritten, sier Lukas. – Jeg er stolt når jeg er med #LTgutta og jeg gleder meg til å fortelle både familie, venner og skolekamerater om det vi får til. Jeg blir rett og slett kry og håndball har blitt en del av meg liksom.

Lukas er en fantastisk skole- og lagkamerat. Både Mantas, Kobå og Erlend Strand som alle er blant Lukas beste venner omtaler han som en snill, grei, morsom og god kamerat. – Lukas er bare helt super også er han kjempe kul, han er gøy å dra på tur med. Også er han veldig

god venstrehendt håndballspiller.

Det er Erlend Strand som får lov til å avslutte intervjuet. Og han beskriver fantastiske Lukas akkurat sånn som alle vi andre også føler for den flotte gutten fra "opp i dalen».

Lukas er en fantastisk, godlynt og jovial kar. En vi alle er skikkelig glad i og glad for at vi har på laget. Lukas er en god gutt rett og slett - en av våre!

#Lukas #Torgunn #Henden #LarvikTurn #LTgutta #Venstrehendt #Super #Herlig #jovial #venn